Karin Krogh

Stallen, Teatergata 2, 3181 Horten

En av Norges fremste jazzsangere med stor internasjonal anseelse, en skolert artist med fremragende tonekontroll og musikkforståelse, med et repertoar som favner vidt fra blues og amerikanske "standards" til elektronisk bearbeidet vokalkunst.

Karin Krog begynte å synge jazz i tenårene, vakte berettiget oppsikt under jam-sessions i Oslo 1955, ble engasjert av Kjell Karlsen (1955-56) og hadde sin radiodebut i mars 1956. Året etter ble hun engasjert på restaurant Humlen, der hun spilte sammen med bl.a. Mikkel Flagstad og Einar Iversen, deltok på konserter med deres grupper på slutten av 50-tallet og oppnådde førsteplass ved Verdensrevyens favorittavstemning i 1959.

Ved den første Molde-festivalen i 1961 sang hun med Kjell Karlsens kvartett, hadde egne grupper fra 1962, samtidig som hun sang med Frode Thingnæs' kvintett, Egil Kapstads trio (1962-64) og studerte med Anne Brown (1962-69). Karin Krog hadde sin platedebut på LP'en Metropol Jazz 1963, spilte inn et par single-plater og gjorde, som første jazzmusiker i Norge, sin egen LP (By Myself) i 1964, hadde samme året gjestespill på Gyllene Cirkeln i Stockholm og deltok på festivalene i Antibes og Kongsberg - og var fra da etablert som yrkesmusiker.

I 1965 mottok hun norsk jazzlivs høyeste utmerkelse, Buddy-prisen, det året da hele det norske jazzklubbmiljøet brøt sammen. Karin Krog og hennes venner tok saken i egne hender og dannet Norsk Jazzforum, der hun ble den første leder (1965-66).

Hun fortsatte med kvartetter og kvintetter i eget navn, sang også med Egil Kapstads grupper, spilte inn singler med rhythm&blues-bandet "Public Enemies", spilte inn sin andre LP 1966 (med bl.a. Jan Garbarek) og innledet for alvor sin lange rekke av utenlandsengasjementer, bl.a. i Warszawa og Praha 1966, Tyskland og Belgia 1967, i USA samme år for plateinnspillinger med Don Ellis' storband, gjorde også konserter med Clare Fischer, nådde til topps i Down Beat's kritikeravstemning i klassen "artists deserving of wider recognition" 1967, og deltok på jazzfestivalen i Montreux 1968.

Hjemme i Norge fortsatte hun å spille inn egne LP-album, studerte sang med Ivo Knecevic (1969-72) og mottok Statens reise- og studiestipend 1970, noe som den gang var ytterst sjeldent for en norsk jazzmusiker.

I disse årene hadde hun en rekke engasjementer på europeiske frijazzfestivaler, og hun hadde en høy stjerne i Japan, hvor albumet Some other spring (med Dexter Gordon, 1970) ble kåret til "årets plate". Hun fortsatte å spille inn egne plater, med sidemusikere som bl.a. Arild Andersen, Bjarne Nerem, Egil Kapstad, Jon Christensen, Palle Mikkelborgs orkester i København (1974) og Steve Kuhn (1974).

Hun oppholdt seg i perioder i USA 1970 og 71, hadde Statens arbeidsstipend 1971-74, gjorde konserter med den britiske komponisten og pianisten Richard Rodney Bennett 1973; ble kåret til "Årets Spellemann" 1974 og "Årets kvinnelige vokalist" av European Jazz Federation i 1975.

Store deler av 70-tallet hadde hun faste band med norske musikere, men siden midten av 70-tallet har hun ofte arbeidet i mindre formater, først og fremst i duo med John Surman, der hun har videreutviklet bruken av elektroniske vokalteknikker, dokumentert på flere plater, hvorav den foreløpig siste, Bluesand (1999), innbrakte enda en Spellemannpris. I det lille format spilte hun også inn med Bengt Hallberg (2 duoplater 1977-82), Red Mitchell (1977), Nils Lindberg (1980), trio med Warne Marsh og Red Mitchell (I remember you, 1980), duo med Dave Frishberg (1994 og 97), foruten at hun midt på 80-tallet hadde flere festivaljobber med trioen Krog/Surman/Hallberg.

I større, og mer vanlig, format gjorde hun flere album i eget navn, som Hi Fly med Archie Shepp (1976, årets plate i Japan), As you are med svenske og danske musikere (1976) og Something borrowed, something new med Kenny Drew trio (1989). Hun fortsatte med engasjementer over det meste av verden, bl.a. i Australia (1985), Japan (1988), Ungarn (1989), Russland (1990), Djakarta (1992), Bulgaria (1994), Kina (1995), gav konsert i Thomaskirche (Bach's kirke) i Leipzig (2000), deltok på jazzfestivalen i Berlin (2001) og Jazz Yatra i India (2002).

I 2002 utga Krog en duo CD med gitaristen Jakob Young "Where Flamingos FLy" på Grappa Records, samt en compilation "Raindrops, Raindrops" og en remix med Matthew Herbert på plateselskapet Crippled Dick Hot Wax. Videre har hun spillt inn "Karins Kerma" med Bobby Hughes Combination.

Krogs seneste utgivelse er "Where you at"" med Steve Kuhn trio, innspillt i New York, og utgitt på Enja Records i 2003.

Foruten ovennevnte priser og hedersbevisninger, har Karin Krog mottatt Oslo kommunes kunstnerpris (1981), Gammleng-prisen (1983), samt flere stipendier. I 1987 startet hun sitt eget plateselskap, Meantime Records, først og fremst laget for egne gjenutgivelser på CD, men også for nyproduksjoner. I 1994 fikk hun som første norske artist utgi plate på amerikanske Verve, et jubileumsalbum med kutt fra de siste 30 års plateproduksjon - og den passende tittelen Jubilee.

Den dyktige vokalkunstneren har også markert seg utenfor jazzgenren, bl.a. ved en CD med sanger av Margrethe Munthe, Det var en gang... (1994), og en med musikk skrevet av Karin Krogs oldefar, Anders Heyerdahl, Huskonsert i Aurskog (1995).

"Where you at" med Steve Kuhn trio,ble nominert til Spellemannspris i 2003. Dette året gjorde Krog konserter i Tjekkia, Slovakia,Polen og Japan.

I 2004 turnerte hun i India, Israel og gjestet Kongsberg Jazzfestival og Lillehammer ‘s Dølajazz

I 2005 gjorde Krog en innspilling med Bergen Big Band og John Surman. Platen «Seagull» fikk god mottagelse i pressen, bl.a. en sekser i Aftenposten og god omtale i The Guardian og the Irish Times New York writer Marc Medwin in 'All- AboutJazz,' ......'.Approaching 70, Krog is as energetic and as thoughtful as ever;....... this new disc sports many fine arrangements, some commited playing and a lot of fun, The Bergen Big Band is full of life, with many fine soloists......' Samarbeidet med BBB ledet til flere konserter bl.a Voss Jazzfestival og Sildajazz. Krog hadde og konserter i Kroatia,London,Hamburg og Umeå jazzfestival. og gjorde en Svensk-Norsk turne med sin gruppe «The Meantimes», deltok på Tore Johansens CD «Like That» og utgav en compilation»Sweet Talker» på Grappa records, hvor mye av materiale er fra backcatalogen Meantime records.

Dørene åpner kl. 19:00 (Konsertstart 21.00)

Efta-blues med Marianne Eide/Shake

Stallen, Teatergata 2, 3182 Horten

Shake som er Marianne Eide, Einar Frøysa og Andreas Barth spiller med driv og sjarm kjente og mindre kjente låter og gir sitt publikum litt sommer uansett årstid.

Det ryktes at de også har en rykende fersk låt eller to å fremføre som de samsnekret i snikkarbua til Einar. De gleder seg til å være i det blå hjørnet og rister nok av seg en gladblues eller to i farta.

Beethoven, Brahms og Debussy

Stallen, Teatergata 2, Horten

STALLEN GALLERI & CAFÉ FREDAG 6. DESEMBER 2019 KL 19.30 Beethoven, Brahms og Debussy Encore klavertrio Vakker, romantisk kammermusikk skrevet av bare 20 år gamle komponister over et spenn på 85 år. Noen av verkene har senere blitt revidert i egne opus av komponistene selv, men i disse originalversjonene finnes en ånd av unge, sterke og rastløse sinn.

Encore klavertrioEncore klavertrio har deltatt i en rekke festivaler og mesterklasser, som European Chamber Music Academy i Wien, hvor de samarbeidet med Johannes Meissl, Minna Pensola og Hatto Beyerle.

Trioen har nylig spilt i Operaen i Oslo og under Grieg i Bergen-festivalen. Musikerne er også engasjert i Oslofilharmonien, Kringkastingorkesteret, Operaen i Oslo, i tillegg til solistoppdrag. Erik Haug Stømner var i 2018 solist i Brahms' første klaverkonsert med Kringkastingorkesteret. Patrycja Blaszak og Marek Bienkunski var solister i Brahms' dobbeltkonsert med hele tre forskjellige orkestre i både Norge og Polen.

Program Ludwig van Beethoven (1770-1827): Klavertrio i c-moll, opus 1, nr 3 (1793-95)

  1. Allegro con brio
  2. Andante cantabile con 5 variazioni
  3. Minuet. Quasi Allegro - Trio
  4. Finale. Prestissimo

Pause

Johannes Brahms (1833-1897): Klavertrio nr 1 i H-dur, opus 8 (1853-54)

  1. Allegro con moto
  2. Scherzo. Allegro molto
  3. Adagio non troppo
  4. Finale. Allegro molto agitato

Pause

Claude Debussy (1862-1918): Klavertrio i G-dur, L5 (1880)

  1. Andantino con moto allegro
  2. Scherzo. Intermezzo. Moderato con allegro
  3. Andante espressivo
  4. Finale. Appassionato

Encore klavertrio - Patrycja Blaszak, fiolin - Marek Bienkunski, cello - Eirik Haug Stømner, klaver

Tid og sted Stallen Galleri & CaféKonserten spilles kl 19.30 fredag 6. desember 2019 i Stallen Galleri & Café i Teatergata 2 i Horten. Konserten er beregnet å vare i omtrent to timer inkludert to pauser. Dørene åpnes kl 18.00 og det serveres en utsøkt konsertmeny fram til konserten starter.

Billetter Billetter kr 250 på Ticketco eller ved inngangen så lenge det er billetter igjen.

Jule-blues med Daryl Mc Dade og The Breeze Band

Stallen, Teatergata 2, 3182 Horten

The Breeze Band – en hyllest til JJ Cale og The Tulsa Sound JJ Cale gikk bort i 2013, men musikken hans lever i beste velgående. Hvorfor? Fordi den har klassisk format, og fordi den er så lett gjenkjennelig. Mange har nok først og fremst hørt JJ Cale gjennom Eric Claptons stemme – men det er altså JJ Cale som komponerte både «After Midnight» og «Cocaine». JJ Cale er ensbetydende med laidback blues og rock, gjerne ispedd en dose country - et musikalsk landskap norske The Breeze rendyrker. Bandet har satt sammen et repertoar som viser bredden i JJ Cales musikalske virke, med respektfull og entusiastisk tilnærming til The Tulsa Sound,en perfekt blanding av blues, rock, soul standard melodier og JJ Cale musikk. Medlemmer: Edgar Johansen bas,vokal Ferdinand Berentzen gitar, vokal På l Aasen trommer, vokal Ronny Samuelsson gitar, munnspill, vokal Øyvind Rusten keyboards, vokal

Daryl Mc Dade Daryl ble født i Memphis Tennessee og vokste opp i Chicago, Illinois hvor han i en ung alder vandret i “bluesgatene” med sin stemme og gitar. Han fullførte sin høyskoleutdannelse og jobbet som en reklameartist for avisen “Chicago Tribune” i noen år. Det pågikk også flere ting musikalsk, hvor han blant annet koret for Tina Turner når hun gjorde sitt “comeback”, møtte og spilte med Muddy Waters, Robert Cray og Eddy C. Campbell, for å nevne noen. Dette fikk ham til å avslutte sin karriere som reklameartist, og dedikere sitt liv til å synge og spille Soul & Funky Blues på heltid.

Han bosatte seg i Norge for mange år siden av familieårsaker. Da han ankom, hadde han bragt med seg sin koffert proppet med musikalsk erfaring og med en stemme ingen kunne ignorere. Etter to år med utøving i Skandinavia med sin gitar, fikk han anledning som vokalist til å bringe nytt liv til bandet “Chicago Blues Meeting”, som oppstod noen år tidligere i det legendariske “Chess Studio” i Chicago.

Daryl og dette bandet turnerte gjennom Skandinavia i 1991-1993, og imponerte dypt headlinerne de delte fortjeneste med, som Earl King, Etta Jame’s Band og Albert Collins & The Icebreakers. Av personlige årsaker tok Daryl noen år fri fra turnering, men benyttet seg fremdeles av nettene til å skape nye låter, med ønske om å bringe Bluesen til et nytt Millenium med oppdaterte funky groover, og ikke minst tekster som de nyere generasjoner oså kunne relatere seg til. På denne måten gjennomførte han sin suksessfulle comeback, og ved å samarbeide med store amerikanske og norske musikere, turnerte han atter en gang konserthallene og bluesfestivalene i Europa med sitt repertoire. En av hans første låter “It’s Hard Out There” var inspirert av hans egne erfaringer, og utgitt sammen med noen få andre av hans komposisjoner i 1997 som solgte over 50 000 kopier. Bluesmagasinet “Jefferson” gav ham veldig god kritikk og forventer å høre mye mer fra ham i fremtiden.

I 1998 møtte Daryl den legendariske Paul Weeden Sr., og sammen skapte de ett nytt og spennende musikalsk forhold. Idag er Daryl mer opptatt enn noen sinne med det han elsker mest; Synging og spilling for fulle hus i Europa, mens han konstant forbedrer sine ferdigheter og komponerer nye låter.

Paal Flaata

Stallen, Teatergata 2, 3181 Horten

Paal Flaata er kjent for sin usedvanlig vakre stemme og storslagne vokalprestasjoner. I 10 år frontet Paal Flaata bandet Midnight Choir, og i kraft av sin stemmeprakt satte han gruppa på det europeiske kartet. I disse årene rakk Midnight Choir å gi ut fem plater + to samlealbum. Spellemannspris fikk de for "Amsterdam Stranded" 1998.

Som soloartist har Flaata gitt ut tilsammen 8 album; In Demand (2002) - Rain (2005) - Christmas Island (2007) - Old Angel Midnight (2008) - Wait By The Fire (2012) - Bless Us All (2014) - Come Tomorrow (2016) - Love And Rain (2017)

Dørene åpner kl. 19:00 (Konsertstart 21.00)